Helgen 12.–14. september markerte et høydepunkt i årets arbeid med migrasjonshistorie. Tre arrangementer i Bergen – Kulturnatt ved Sjøfartsmuseet, foredrag på ByRommet og panelsamtale (samt konsert) i Grieghallen – tematiserte migrasjon som både individuell erfaring og som en del av Norges felles historie. Programmet vekslet mellom kunstneriske uttrykk og samtaler, og samlet et bredt publikum av bergensere.
Klikk bildene for lenker
Programmet var lagt til jubileumsåret for norsk utvandring til USA. Historien i dette henseende startet med et lite seilskip, opprinnelig bygget i Hardanger i 1801, femtifire fot lang og med plass til rundt tyve personer. Sommeren 1825 ble den lastet med femtito (!) kvekere og haugianere, som alle hadde bestemt seg for å forlate Norge for å søke til mulighetene i Sambandstatene. Etter en farefull ferd over Atlanteren – blant annet med et barn født underveis – ankom de New York niende oktober samme år.1 Reisen markerer starten på den organiserte norske utvandringen til Amerika, og det er dette vi nå har feiret med nokså stor verdighet.
Det følgende er en kort oppsummering av Memoars ytelse og tilstedeværelse under denne helgen.
Fredag
Kulturnatt-innslagene ved Sjøfartsmuseet, ført i samarbeid med Memoar, løftet frem migrasjon som både historisk- og samtidstema. Kvelden åpnet med korte introduksjoner, før historiker Dane Lundberg holdt sitt foredrag om norsk utvandring til Amerika. Han plasserte de store bølgene av utvandring inn i en demografisk og sosial kontekst: befolkningsvekst, odelsrett, religiøs forfølgelse og økonomiske kriser drev hundretusener over Atlanteren. Lundberg brukte levende anekdoter, som historien om da skipet Resturation nesten ble kanonføde utenfor Madeira (grunnet språktrøbbel og konsumasjonen av noen tønner vin), og koblet disse til bredere strukturer.
Etter foredraget fulgte en utvidet versjon av søndagens panelsamtale, holdt av memoars Irene Afriyie. På panelet satt Nichola G. Stephen og Irem Eliasen (samt søndagspanelets deltakere) – sistnevnte av hvilke tidligere på kvelden hadde en tangofremføring for Sjøfartsmuseets publikum.
Foredraget og panelsamtalen ble fulgt av filmvisning og innslag fra Fjellkoret – som sammen med panelsamtalen varslet søndagens forestilling.
Lørdag
På lørdag bidro Kari Thorkildsen med foredraget Utvandrerne: noen ble også sendt bort… Hun belyste utvandringens mindre synlige sider: de som ikke dro av fri vilje, men ble utkommandert eller sendt bort av familien/samfunnet. Med dette perspektivet ble migrasjonshistorien likt utvidet fra det rent rosemalte … dvs. fra de klassiske fortellingene om pionerer, lykkejegere og Amerika-brev, til de mørkere fortellingene om utstøtelse og om det å være uønsket.
Thorkildsen presenterte blant annet beretningen om Harald, 38 år, som i 1924 ble sendt fra Bergen til Amerika. Utad ble reisen forklart som et arbeidsopphold, men i realiteten hvilte den på sosiale og familiære mekanismer – press, skam og utstøtelse – som gjorde det hele til en tvungen migrasjon snarere enn et fritt valg.
Foredraget ble holdt på ByRommet i samarbeid med Bergens Historiske Festival. Memoar stilte videre opp med stand og delte ut brosjyrer til gode for vårt virke.
Søndag
Panelsamtalen ledet av Irene Kinunda Afriyie samlet Mayra Henriques og Sallie Anna Pisera. Samtalen tok utgangspunkt i deltakernes røtter, samt spørsmålet: «hva betyr det å komme fra flere steder samtidig?» – med et særlig fokus på kvinneperspektivet. Henriques beskrev en livslinje preget av en delt venezuelansk og norsk identitet, mens Pisera knyttet sin livshistorie til sine forfedre (norske utvandrere) og hennes egen tilbakevending til gamlelandet. Irene selv fremhevet erfaringene som kongolesisk innvandrer i Bergen. Diskusjonen heftet seg blant annet på hvordan identitetsrøtter kan «vokse sidelengs».
Samtalen ble fulgt av Fjellkorets fremføring av Dette Løfterike Landet, som knyttet sanger om migrasjonsminner sammen i et kollektivt uttrykk. Koret fremførte sanger med tydelig tilknytning til utvandringshistorien. Blant disse sto «Oleanna» sentralt – en vise som i sin tid ble brukt som en satirisk kommentar til Ole Bulls mislykkede forsøk på å etablere en norsk koloni i Pennsylvania på 1850-tallet. Med lystig spydighet tegner sangen et bilde av utvandringen som både drøm og desillusjon, og viser (kan hende) hvordan kritiske stemmer fulgte migrasjonsprosjektene fra starten av.
Helgens tre arrangementer viste bredden i migrasjon som erindringsfelt. Fra Lundbergs historiske oversikter til Thorkildsens analyse av tvang og utstøtelse, og videre til Irenes panel om røtter og tilhørighet, ble migrasjon belyst som både struktur og erfaring … både historie og samtid.
Rammen for alt dette var Crossing 200-jubileet, markeringen av at det nå er to hundre år siden siden starten på den organiserte utvandringen til USA – når skipet Restauration først la fra kai i 1825. Utvandringen var en massebevegelse som formet det moderne Norge, og dagens innvandring er en videreføring av de samme grunnspørsmålene om håp, tvang, tilhørighet og identitet. Memoars bidrag gjennom helgen var å knytte disse linjene sammen – mellom arkiv og scene, ved å peke både på fortid og nåtid – ved å vise hvordan minner om migrasjon (både utvandring og innvandring) former vår forståelse av hvem vi er.
Memoar.blog 