Sluttrapport for Pilotprosjekt Norge på langs 

Okstindan rundt

25 juni til 7 juli reiste jeg avgårde for å gjennomføre pilotprosjekt for å gå Norge på langs og samle intervjuer. Hele turen ble gjennomført sammen med en venninne, Silje, som ikke var involvert i arbeidet direkte. Hun var allikevel en stor hjelp på veien, da hun stilte med både bil og generelt gode innspill under turen. 

Dette pilotprosjektet handlet om å samle inn intervjuer med vandrere eller turgåere i og rundt Okstindan og Nord Norge, og hovedhensikten var å utforske den urnorske aktiviteten det er å gå i naturen. Ideen ble utformet etter ett år med pandemi som har tvunget nordmenn til å bli i Norge, også i feriene. Dette har ført til økt aktivitet i fjellene og naturen, men også før 

pandemien var dette en svært populær aktivitet. Ifølge statistisk sentralbyrå er det å gå på turer i skogen og fjellet nemlig den mest populære friluftsaktiviteten i Norge. Nærmere åtte av ti har vært på en kortere fottur de siste 12 månedene (tall fra 2017, se : https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/atte-av-ti-gar-i-skog-og-fjell), og de mest populære friluftsaktivitetene er kortere turer i nærområdet eller i skogen og på fjellet. Etter koronapandemien har det å reise på Norgesferie blitt enda mer populært enn tidligere, og Instagram flommer over av bilder fra ulike toppturer over hele landet. Et hovedspørsmål som jeg ønsket å utforske var: Nå som vi egentlig ikke skal noe sted, hvorfor går vi da?

Gjennomføringen: 

Planen: 

Planene rundt hvor jeg skulle gå ble endret flere ganger ettersom DNT ga råd om hvor det kunne være jeg møtte flest folk å snakke med, og hva som var realistisk å gjennomføre i perioden. Det første utkastet til hytter å besøke bar preg av en stor grad av optimisme rundt det å kunne gå i mange timer, og deretter intervjue folk. Jeg nedskalerte derfor drastisk, og endte opp med følgende rute som ble ca 7 mil tilsammen: 

Gråfjellhytta

Rabothytta  

Gressvasshytta  

Stekvasselv gård  

Gråfjellhytta

Også denne ruten ble endret derimot, da naturen viser seg å være vanskelig å planlegge for i enkelte tilfeller. Det var for mye snø til å passere enkelte steder, og da ble datoene endret. Andre ganger havnet jeg foran i løypa, og da ble datoene justert. Vi begynte turen med ca 20 kg på ryggen (fikk ikke veid, men det er et godt anslag). Etterhvert som vi begynte å bruke bilen mer og mer la vi igjen ting i bilen og fikk sekken ned på passelig ca 10 kg. Alle endringer er beskrevet i Feltdagboka som finnes under, og her følger en oversikt som registrert av mobilen med Samsung Health appen: 

Inderdalen til Gråfjellhytta: 12,89 km, ca 5,5 timer, sov på Gråfjellhytta. 

Gråfjellhytta til Rabot: Vi gikk først feil og tilbake mot Innerdalen, ca 2 km en vei. Så vi snudde og kom oss på toppen av gråfjell, men der var det mye vind, og snøen dekte overgangen. Vi var ikke rustet til å gå på breen så vi snudde og gikk tilbake til Innerdalen: 15,46 km, sov på Korgen camping. 

Korgen camping til Rabothytta: Kjørte opp til Leirskarddalen, parkerte på ca 700 moh. Gikk opp ca 5,6 km, ca 7 timer, og sov på Rabothytta. 

Rabothytta til Gressvasshytta: Gikk ned fra Rabothytta og kjørte til Kjennsvasshytta. Parkerte bilen der og gikk til Gressvasshytta ca 9 km, 3 timer. Turen ned fra Rabot var naturlig ca 5,6 km, og gikk på ca 1,5 timer. Gikk til sammen 14,42 km. Sov på Gressvasshytta. 

Gressvasshytta til Steikvasselv Fjellgård: Begynte tidlig og gikk over fantastisk landskap til Steikvasselv gård: 22,45 km, 9 timer, og sov på gården.

Steikvasselv fjellgård til Kjennsvasshytta: Ble kjørt så nærme vi kom bilen uten å måtte kjøre rundt og innom Mo i Rana. Ble sluppet av i Leirskarddalen og gikk 15,72 km i ca 5 timer. Gikk i ett pga enorme mengder blinding (form for klegg) som spiste seg gjennom klærne våre. 

Kjennsvasshytta til Nesna: Her kjørte vi bil. Planen var å fortsette intervjuene på Nesna. Det ble ikke mulig, og reisen gikk videre til Træna. 

Nesna til Træna: Båt over til Træna gjorde at vi ankom relativt sent. Første natta sov vi på Træna Overnatting, mens vi de neste to dagene fikk sove gratis i fjøset til en bekjent. 

Turutstyr: 

På forhånd hadde jeg bestemt meg for å bruke det jeg hadde av turutstyr allerede, hvorav gode tursko var en del av dette. Her fikk jeg ganske fort problemer. Skoene er gode nok å gå med i naturen, men viste seg å ikke fungere optimalt opp og ned fjell. Dette merket jeg på den første turen opp og ned Gråfjell, hvor det viste seg at nedturene fra fjell krever fjellsko med bedre støtte enn jeg hadde. Dette resulterte i at jeg allerede på dag 2 på turen fikk gnagsår på tærne som presset mot enden på skotuppen i nedoverbakkene. Dette ble et større og større problem, og resulterte i at jeg måtte avbryte vandringen tidligere enn planlagt. Jeg har også noen gamle betennelser i hælen som blusset opp, og på Steikvasselv gård måtte vi derfor bestille skyss for å komme oss nærmere bilen som var parkert ved Kjennsvatnet. Etter dette ble det vanskelig å gå noe særlig. Jeg hadde blemme på en tå, betennelse i høyre hæl, og følte generelt på brenning i føttene. Når vi kom til dette punktet hadde vi heldigvis allerede fullført nesten hele runden som var planlagt rundt Okstindan. 

Vi bestemte oss derfor for å trekke mot kysten for å sette opp base og finne flere å intervjue, og landet på Nesna og Træna. Dessverre kom vi for sent til Nesna til å finne noen å snakke med, og på Træna var det full planlegging og aktivitet rundt Trænafestivalen som begynte helgen 8-10 juli. Dette betydde at alle jeg kom over var opptatt og ikke hadde tid til å snakke. Men jeg har vært i kontakt med museet og snakket om muligheten for å dokumentere øysamfunnet på et senere tidspunkt. Skal ta opp tråden igjen til høsten – da har de bedre tid. 

Opptaksutstyr: 

Både for å spare vekt, og for å teste nye muligheter for opptak, tok jeg med med en Samsung S21 med 128 GB lagringsplass. I tillegg hadde jeg med en Samsung Portable SSD T7 for å overføre intervjuene og en Jupio PowerVault III Wireless powerbank til å lade telefon og mygger. Av mygger tok jeg med Saramonic Blink 500. Dette er to mygger som kobles direkte inn i mobilen og lydfilen lagres i videofilen. Til slutt gikk jeg til innkjøp av appen Filmic Pro som tillater videoopptak som er lengre enn 20 min (som er den naturlige grensen for videoopptak hos Samsung). I tillegg hadde jeg med en Benro tripod for å sette opp mobilen til intervjuet, og under hvert intervju brukte jeg en Zoom H2 som gjorde lydopptak som backup. 

I det store og det hele fungerer dette utstyret utmerket til vårt formål. Det er lett å bære, de fleste kan bruke det, og det er mindre intimiderende enn et større kamera. Men jeg hadde noen problemer underveis.

Saramonic myggene og Filmic Pro appen snakker ikke særlig godt sammen. For å få de til å fungere sammen måtte jeg starte Filmic Pro og velge usb som lydkilde før jeg måtte stenge appen igjen og åpne den på nytt før den bruker riktig lydkilde. Men selv med denne “hacken” så var det flere ganger jeg måtte gjenta denne prosedyren for å få det til å fungere. Et stort minus med bluetooth koblinger (Samsung S21 har ingen jack inngang så all lyd må gå via bluetooth), er at det blir mye forsinkelse. Det betyr at det blir utrolig vanskelig å følge med på lyden samtidig som man gjør opptak, siden det blir som å høre på det personen sier med ca 1 sekunds forsinkelse. Det blir vanskelig å følge med på, så jeg la hodetelefonene ved siden av med med lyden stilt inn så jeg kunne høre at opptaket rullet, men ikke hva som ble sagt. Kun på den måten kunne jeg konsentrere meg om det personene sa og gjøre et godt intervju. På den andre siden mistet jeg mulighete til å følge med på teknikken, og da lyden spesielt. Jeg hadde allikevel kamera foran meg så jeg kunne se at DB måleren beveget seg. 

Selv om Samsung S21 har 128 GB lagringsplass, fylte det seg fort opp når kamera tok høyoppløselige bilder, og jeg stilte inn kamera på HD 1080p, Filmic Quality og Video Codec: HEVC for intervjuene. Dette førte til at opptaket stoppet to ganger før intervjuet var ferdig. Først med Herlof Øverdal, deretter med Kari og Håkon på Steikvasselv. Jeg slettet en god del filer og apper og fikk løst ut mange flere GB med plass til de neste intervjuene. Til neste gang er det lurt å kjøpe en mobil med mulighet for å sette inn ekstra minnekort. 

Sosiale medier: 

Meningen var å publisere daglig klipp, bilder og statusoppdateringer, men det var en overoptimistisk tanke. Det var mange steder det ikke var noe dekning, noe som gjorde det umulig å poste. I tillegg ble det å gå turer, intervjue, klippe og redigere for å legge ut, rett og slett for arbeidskrevende. Dette er et viktig punkt til en eventuell gjennomføring av et Norges-prosjekt også; det er viktig å legge inn flere hviledager, flere dager til ren klipp, redigering og lagring, og så beregne bedre tiden det tar å poste på sosiale medier. 

Før jeg dro var planen å: 

– Poste daglig bilder fra strekket som er gått 

– Lage korte sammendrag og portrettbilde av de som er intervjuet og poste på facebook og insta så ofte som mulig 

– Oppdatere om hvor jeg er og går for at folk kan kontakte for intervju – Gjennomføre minst ett dybdeintervju per dag 

– Samtykke i intervjuet

Under er postene jeg publiserte ila turen, og de samme postene ble også lagt ut på instagram. 

29 juni:

 

1 juli:

5 juli: 

Intervjuene: 

Det ble samlet inn 4 intervjuer med mennesker som var ute og gikk, eller var fastboende. Flere av de inneholder gode betraktninger rundt det å gå, å bruke naturen, hva det gir av personlig glede, og hvorfor de jeg snakket med velger å legge ut på turer. Noen var opptatt av helsen, andre var opptatt av å nå frem. Noen var opptatt av opplevelsen i naturen, mens andre var opptatt av at det var en livstil. Jeg fikk intervjuet noen barn (sammen med voksne), og de hadde flere gode historier om å gå tur, samtidig som de beskrev ulike leker de lekte på turen. Hvert intervju er dokumentert med samtykke i videoen og et sammendrag skrevet rett etter intervjuene var gjennomført. I tillegg har jeg samlet kontaktinformasjon i feltdagboka til hvert intervju. 

Det viste seg å være enkelt å få folk til å snakke om sine turopplevelser, men det var et gjennomgående problem at vi møtte svært få mennesker. Planen var hele tiden å sove over på DNT sine hytter for å møte så mange som mulig, og på forhånd var jeg blitt forklart av DNT at juli var høysesong for å gå. Det viste seg derimot fort at Okstindan ikke er det mest kjent og populære fjellområdet. De fleste beveger seg mest rundt Besseggen eller andre populære turistmål. På den andre siden var det ingen som sa nei til å bli intervjuet. Jeg møtte en person som hadde gått Norge på langs, men han hadde ikke tid til å bli intervjuet da vi møttes. Jeg fikk derfor e posten hans og skal intervjue han på nett på et senere tidspunkt. 

På både Nesna og Træna var kreftene tappet, og gjennomføringen av intervjuer ble vanskelig. Det var vanskelig å finne folk å intervjue da de ikke befant seg i en vanlig “gå-situasjon”, samtidig som de fleste var opptatt med Trænafestivalen som skulle gå av stabelen kun et par dager senere. Jeg hadde kontakt med museet på forhånd, men de var ikke tilgjengelige mens jeg var der (noe de også opplyste om i mail), og selv om jeg tenkte det ville alltid finnes noen å intervjue der så viste det seg å ikke stemme. Jeg brukte tid på overføring av intervjuer, feltdagbok og reising frem og tilbake. I realiteten fikk vi kun 1 dag hvor det var mulig å jobbe siden resten av tiden gikk med på å flytte mellom overnattingssteder. 

På forhånd skrev jeg ut tanker og spørsmål jeg ønsket å stille de jeg intervjuet: 

Hva er det som driver flere og flere opp på fjellet og inn i naturen? Hva gjør de der oppe? Hvem er det som går? Går de fra eller til? Hva gir det oss å gå?

En utforskning av det å gå i li og fjell. 

Hvorfor ikke bare kjøre? 

HENSIKT: 

Å utforske den urnorske aktiviteten det er å gå i naturen. 

Ifølge nyere forskning holder både hjernen og nervesystemet seg bedre i balanse når vi går. Vår indre GPS fungerer bedre, og å gå er godt for humøret vårt. Men dette er ikke noe folk visste om i Norge før. Og nordmenn har gått i lang tid. 

Å gå sammen med andre er også et sosialt lim, det er noe som binder oss sammen, og som har gjort det i hundretusener av år allerede. På samme måte som folkevandringene endret folks liv, ikke bare geografisk, men også sosialt, kan det å gå også kortere avstander føre til store endringer i folks liv, og nordmenn er blant de folkeslagene som går mest. 

Å gå på turer i skogen og på fjellet er den mest populære friluftsaktiviteten i Norge. Nærmere åtte av ti har vært på en kortere fottur de siste 12 månedene, og de mest populære friluftsaktivitetene er kortere turer i nærområdet eller i skogen og på fjellet. Etter koronapandemien har også det å reise på Norgesferie blitt enda mer populært enn tidligere, og instagram flommer over av bilder fra ulike toppturer over hele landet. 

Men nå som vi egentlig ikke skal noe sted, hvorfor går vi da? 

Nøkkelspørsmål: 

Samtykke? 

Hvor skal du? 

Hvem reiser du med? 

Har du noen personlige mål for reisen? Har de endret seg? 

Noen opplevelser som har gjort spesielt inntrykk? 

Hva gjør du når du kommer frem? 

Har du opplevd noen endring i deg selv? 

Kommer du til å gå igjen? 

Hvorfor går du? 

Hvorfor sykler du ikke? 

Hvor skal du neste gang? 

Intervjuobjekter: 

Fastboende mellom Gressvatnet og Saltfjell 

Turgåere

Jeg gjennomførte 4 intervjuer med til sammen 9 mennesker.Informasjonen deres er lagret i våre arkiver , men slettet fra denne rapporten. 

Feltdagbok: 

Underveis på turen var det viktig å samle notater om ulike hendelser, avstander og folk jeg møtte på turen. Før jeg satte ut laget jeg en liste med spørsmål og detaljer som kunne være viktige å besvare på enden av hver dag. Listen var som følger: 

dato 

sted 

tid 

vær 

dyr? 

refleksjon på slutten av dagen om å gå 

følelse av å gå 

fysisk 

psykisk 

hvem har jeg pratet med ? 

hvordan gikk intervjuene? hva gikk bra/dårlig? 

gode spørsmål/dårlige spørsmål? 

Dagens tanker 

rytme 

avstand tilbakelagt 

savn/glede 

oppdagelse 

hva har jeg spist, drukket 

fare/trygghet? 

farger? 

Mye av dette ble fulgt, annet ble lagt til, og noe trukket fra. Det kostet ganske mye å sette seg ned å skrive etter en dags marsj, men etter de kortere etappene var det enklere. Feltdagboka er lagret i arkivene men ikneholder personlig eoplysninge rom enkelte fortellere så er utelatt fra den publiserte rapporten.

Budsjett: 

Av teknisk utstyr er dette utgiftene: 

Konklusjon:

Å gå Norge på langs krever mindre teknisk utstyr enn forventet. Å gjøre opptak på mobilen med riktige apper og lagringsplass, samt en god ekstern powerbank, ble vist at er fullstendig mulig. Dette viser at muntlig historie kan gjøres tilgjengelig for mange flere enn vi har tenkt over før, da det ikke er nødvendig å kjøpe inn dyre kameraer, mikrofoner eller annet utstyr. Dette er det gode som kom ut av turen.

På den andre siden vil det å gå over så lange strekker kreve vesentlig bedre sko, og en god del mer planlegging – om man da ikke tar med telt. Et telt ville gjort planleggingsbiten rundt booking av hytter (spesielt i covid-tider) betraktelig enklere, men samtidig ville det betydd mer bagasje å bære på. Det å gå tar også veldig lang tid, og man blir ganske utmattet etter 7 timer på beina. Det må derfor legges inn flere hviledager enn forventet, og kanskje det å være på ett sted over en liten periode er en bedre ide. Da kan man få hentet seg inn, fyllt opp med mat og eventuelt kjøpt inn nye sko eller annet turstyr man etterhvert trenger.

Et Norge på langs prosjekt er altså ikke lagt på hylla, men det finnes helt klart bedre måter å gjøre det på. Man kan sykle, haike, eller kjøre, og på den måten komme seg inn til små bygder og tettsteder hvor det er verdifullt primærkildemateriale om vår samtid som venter på å bli gjort opptak av.

Økonomisk er dette heller ikke en spesielt dyr investering for å både spre kunnskap om muntlig historie, og samle inn mer kildemateriale.

Takk for turen for denne gang! 😀

Skriv gjerne ein kommentar:

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.